Den gode kriselederen motstår fristelsen til å legge strategien i skuffen. For det er nettopp når krisen inntreffer at strategien settes på prøve.
Korona, krig og klimakrise. Den ene krisen avløser den andre - og skaper den neste. Hull i forsyningskjedene skaper inflasjon, krig fører til høye energipriser, som igjen bidrar til usikre markeder.
Det er derfor god krisehåndtering har blitt så populært. For hva gjør man som bedriftsleder når forretningsmodellen plutselig ikke lenger gir mening?
Jeg antar at det er nettopp under en krise at strategien settes på prøve. Likevel opplever jeg ofte at små og mellomstore organisasjoner legger strategien i skuffen når krisen rammer.
Før jeg går nærmere inn på hvorfor dette kan være farlig, skal jeg være tydelig: Gode råd er billige når du ikke har hånden på kogepladen. Jeg vet dette fordi jeg selv har tatt en stor sjanse ved å starte min egen bedrift i 2021. Søvnløse netter er en del av hverdagen. Så, kjære kriserammede bedriftsleder: Hvis du føler deg provosert av poenget mitt, forstår jeg det.
LES OGSÅ: Ledere som ikke forstår seg på strategi, er tabu
Når strategien legges til side, tror jeg det skyldes at bedriftsledere er mennesker. Og det ligger i menneskets natur å reagere mer på magefølelsen når presset er stort. På et mer praktisk plan tror jeg også at det handler om mangel på tid. Når problemene står i kø, tar man det mest presserende først og går videre til det neste. Og så må det langsiktige vente.
Samtidig har vi et tradisjonelt bilde av kriselederen som en person som kan ta lynraske beslutninger og kutte ned organisasjonen med en spesiell kynisme og handlekraft - uten å se for mye inn i fremtiden.
Problemet er at hvis strategi bare er noe vi gjør i "fredstid", kommer vi aldri til å gjøre det. Den dyktige kriselederen fokuserer derfor på nåtiden, men tar seg også tid til å vurdere fremtiden, selv om verden kan se annerledes ut neste uke.
"Min erfaring er at den kontinuerlige revurderingen av forutsetningene gjør det mye lettere å tilpasse strategien relativt raskt."
- Sanne Markwall
Det er her gamle forestillinger om strategiers forventede levetid må legges til side. I de fleste bransjer er det slutt på den tiden da en strategi kunne være ett år under utarbeidelse og deretter leve videre uten å bli utfordret i tre år. I dag er strategi noe som må revurderes og tilpasses langt oftere. I mange organisasjoner begynner tilpasningen nesten med en gang den siste prikken er satt.
Er ikke det bortkastet tid, hører jeg noen ganger bedriftsledere si. Mitt svar er nei.
Når forutsetningene endres, må naturligvis også strategien endres. For når forholdene endrer seg, er det om noe nødvendig å vurdere om organisasjonen er på rett spor.
Ingen kan spå om fremtiden, men du kan spørre deg selv og organisasjonen din: Hvis disse forutsetningene er den nye normalen, hvordan vil situasjonen være for selskapet vårt om tre år?
Min erfaring er at en kontinuerlig revurdering av forutsetningene gjør det mye enklere å tilpasse strategien relativt raskt. Samtidig skaper det støtte og optimisme blant både ansatte og forretningspartnere når ledelsen både kan justere kursen basert på den aktuelle situasjonen - og samtidig være i stand til å fortelle hvor den nye kursen vil føre selskapet.
LES OGSÅ: Husk de medarbeiderne du har - før du går på jakt etter nye
Denne spalten har vært publisert på Jyllands-Postens Finans og i Jyllands-Posten, Erhverv 28. november 2022.
Hvis du er interessert i å lære mer om MakeMyStrategy™, kan du kontakte oss. Du kan også prøve vår populære Pro-versjon HER.